bumbailiff

英 [bʌm'beɪlɪf]      美 [bʌm'beɪlɪf]
  • n. 法警
bumbailiff
«
1 / 5
»
bumbailiff (n.)
server of writs, maker of arrests, etc., c. 1600, from bum "arse" (see bum (n.1)), because he was always felt to be close behind, + bailiff.